Fasadevask omfatter blant annet vask av byggfasader, natursteinsmur, betongmur, trapper av betong eller naturstein, dekke med belegningsstein og natursteinsfliser. Etter vask vil overflaten i de fleste tilfeller oppleves som nytt, og vil holde seg vakker år etter år.
Naturstein, betong og tegl vil over tid og grunnet ytre faktorer ofte få sjenerende flekker og misfarginger. Problemer som ofte oppstår kan være overfladiske kolonier av lav og mose, kalkutslag, skader pga sur nedbør mm. I tillegg til å være sjenerende og av kosmetisk karakter, kan organismene forsinke uttørring og dermed skape grobunn for andre skadeorganismer, som f eks sopp.
Gårdeier har ansvar for å følge opp at bygningsmassen ikke utgjør noe fare for egne ansatte, leietagere og publikum. Fasadevask kan kombineres med en rutinemessig kontroll av fasaden.
Før rens
Etter rens
Valg av rengjøringsmetode avhenger av følgende:
- Valg av hensiktsmessig trykk fra 20 – 200 BAR
- Spredning av vann
- Valg av dyser for spredning
- Avstand til materiale
- Hardheten på fug
- Temperatur på underlag
- Behov for forvanning og valg av dyser
- Sensitive materialer og materialer av historisk verdi
- Avdekking av kritiske punkter:
- Tilslutning til vinduer
- Oppbygning av fasadeplater (kassetter/panel)
- Samtale med arkitekt, konservator
- FDV
Alle våre vurderinger er vurdert etter et forsiktighetsprinsipp og skånsomme metoder vurderes.
Vår kunnskap og vurdering av ovnefornevnte punkter gjør at vi alltid prøver å unngå bruk av kjemiske midler – dette for å unngå å endre materialets uttrykk.
Det benyttes i dag sterke kjemiske stoffer som kan skape skyggeeffekter eller skjolder. Har dette skjedd kan vi mange steder fjerne disse skyggeeffektene helt, eller redusere dem.
Ulike metoder
Rensing med kaldtvann
Trykk kan endres fra 20-200 BAR. Skånsom metode og med begrenset effekt.
Ulempen er at den som regel ikke gir nok effekt.
Skånsom metode. Kan være egnet på steder der steinen kan ha skår i seg, men også dersom fasadevask utføres i sesong hvor det kan være temperaturomslag.
Vann og kjemisk rengjøring
Benyttes hvor skånsomme metoder er forsøkt og ikke gir tilstrekkelig effekt.
F.eks. oljefjerning på monumenter etc.
Rensing med varmtvann
Kraftigere metode enn rens med kaldt vann.
Observasjon av visuelle skader i underlaget som sprekker og åpninger.
- Valg av hensiktessmessig trykk fra 20 – 200 BAR
- Spredning av vann
- Valg av dyser for spredning
- Avstand til materiale
- Temperature pay underlug
- Hardheten på fug
- Behov for forvanning
- Sensitive materialer og materialer av historisk verdi
Vurderinger er gjort etter forsiktighetsprinsippet. Skånsomme metoder er alltid mest hensiktsmessig.
Kunnskap og vurdering av ovenfornevnte punkter gjør behov for kjemiske løsninger til et minimum. Bruk av kjemiske midler er ofte fordyrende og kan endre det visuelle materialet.
De fleste i bransjen benytter sterke kjemiske stoffer som kan øke risiko for å skape skygge effekter/skjolder.
